 |
|
|
 |
|
Annenhver mandag har jeg fri, deilige dager å gå lange turer i dagslys.. Men ikke i dag!
 Mamma det regner ute...
Altså må vi finne på noe annet, vi skulle ha vasket klær, ryddet bort julepynten osv., men det er jo ikke no gøy..
Ikke kan vi sitte her å pelle oss i navelen heller.. Noe måtte gjøres. Vi tok bussen ut til mamma's velutstyrte syrom. Ikke det at Lex synes det var så innmari spennende, men resultatet klaget han ikke på!
Hvis man skal sy noe som skal passe til en hund, så må en både tenke, tegne og prøve..
Prøve ja.. det er kjedelig det. Ikke har jeg bedt om lyseblå supermankappe heller..??
Det er bare det at en må faktisk først klippe/sy en prototyp av noen gamle filler før en skrider til verks..
Ja, vel så skjønner jeg poenget mamma, men litt kjedelig er det jo..
Jeg er vel ikke i veien hvis jeg bare står her oppe på klippebordet?? Noen må jo holde vakt mens du syr!
Da var vi igang med fôret til bryststykket, alltid spennende med de første bitene. Det sorte ullforet er forresten en gammel ihjelvasket lammeullsgenser som ingen har fått tid til å kaste. Flaks for meg!
Da var faktisk bryststykket "ferdig", det er foreløbig lite som minner om en vinterfrakk, men jeg lover at det kommer.. Det grønn/brune stoffet som vi har utenpå er fra grandtante Else sitt gamle lager, hun brukte det når hun sydde "arbeidsklær" til sin mann for sikkert 30 år siden. Det egner seg glimrende til hundefrakk da!
Så var vi igang med fôret til "kroppen", det ser ut som om dette blir str pinscher, ikke dvergpinsher.. (men mamma er livredd for at det skal bli for kort til den lange kroppen min!)
Skjer det no snart?? Holder på å forgå av kjedsomhet her..
Så må vi klippe til ytterstoffet, og Lex er medhjelper...
Er du sikker på at dette blir helt riktig mamma? Jeg kan godt holde saksen for deg..
Det skjer litt mer når en kan sy.. Vrange mot vrange, og så må en passe på at foret ikke blir større enn dekket, da blir det ikke no pent langs kanten.
Mor(mor) har kommet hjem fra jobben og hjelper til med ny runde prøving. Fasongen set ut til å sitte, men nå må vi finne på noe lurt for å feste både forran og på ryggen.
Da var det jammen lurt at vi husket på disse gamle "fest-bukseselene" etter bestefar, det gjør susen som strikk over ryggen.. Og så leter vi frem noen avklipte frakke-knapper som vi kan ha foran.
Og så må vi ha borrelås forran, vi hadde bare grå og hvit liggende i skuffen, så da ble det den grå. Men ikke talom om jeg gidder å reise meg opp for at du skal prøve nå igjenn!!!
Alle tøffe gutter har krage på frakken sin, det må til.
Jeg synes det blir best om jeg syr på kragen for hånd, med fiskebeinssting, da blir den lettere å vippe opp og ned etter som hvor kaldt det er, eller hvor tøff man skal være...
Åååå, hvor kjedelig dette er...
Vi nærmer oss innspurten, men nå jukser vi litt.. Må inndrømme at jeg er ikke så god på knapphull, så der måtte Mor til pers..
På med de gamle frakkeknappene.
Og, vips så var frakken klar!!
Den ble vel kanskje litt lang, men jeg tror det vil gå seg til etter som den blir inngått. Om jeg selv skal si det, så er vi ganske fornøyde begge to. Og så avsluttet vi det hele med å gå en halv time i duskregnet hjem. Frakken besto testen med glans!
Mer infoLiker
| |
|